Frognerseteren sett fra Follo

De digger Frognerseteren, Gry Larsson fra Drøbak og Heidi Eldor fra Ås, henholdsvis forfatter og grafisk designer av praktboken «Frognerseteren – 1 historie, 8 rom, 80 oppskrifter» på Dinamo forlag. FOTO: FREDRIK VARFJELL

De digger Frognerseteren, Gry Larsson fra Drøbak og Heidi Eldor fra Ås, henholdsvis forfatter og grafisk designer av praktboken «Frognerseteren – 1 historie, 8 rom, 80 oppskrifter» på Dinamo forlag. FOTO: FREDRIK VARFJELL

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Frognerseteren med eplekake og utsikt over Oslo har vært et «must» for turister, fintfolk og allmuen i over 100 år. Historien om stedet er presentert i en praktbok, som er tilrettelagt av folk fra Follo.

DEL

DRØBAK: Det karakteristiske huset i dragestil på Oslos tak er et av hovedstadens mest kjente og besøkte landemerker. Men det er først i disse dager boken om bygningen, historien, maten og menneskene foreligger.

Norgeshistorie
 

– Før vi gikk i gang med prosjektet var vi overrasket over at Frognerseteren ikke hadde fått sin egen bok, men var desto mer inspirerende. Dette er jo et interessant stykke norgeshistorie, sier hun som har drevet research og skrevet teksten

Gry Larsson har jobbet i et år sammen med grafisk designer Heidi Eldor fra Ås som har tilrettelagt boken visuelt og fotografen, Veslemøy Råskar, som er ansvarlig for de delikate bildene.
Med tegneren Ørnulf Vøllestad i Drøbak som prosjektleder for boken, kan man nesten snakke om at Frognerseteren 435 meter havet, er sett fra flatbygdene i syd gjennom boken «Frognerseteren – 1 historie, 8 rom, 80 oppskrifter».

Norske råvarer
 

– Det startet med den sveitsiske mesterkokken Walter Kieliger, som har drevet Frognerseteren siden 2005. Han hadde alltid hatt lyst til å lage en kokebok. Sånn begynte ballen og rulle og endte opp med 276 sider om Frognerseteren, sier Gry Larsson.

– Den første halvdelen av boken handler om stedet, den andre utgjør Walters fantastiske oppskrifter, mange av dem tilberedes på Frognerseteren. Han er opptatt av norske råvarer og at de brukes når det er sesong for det, sier Heidi Eldor. Hun hadde ikke noe forhold til Frognerseteren før hun begynte på boken, mens Gry Larsson ofte har besøkt stedet.
– Mine foreldre forlovet seg der i 1955.

LES OGSÅ: Frognerseterens velkjente eplekake.

Omfattende selskapsliv
 

Hadde det ikke vært for konsul og bankier Thomas Johannessen Heftye er det ikke sikkert det hadde vært serveringssted på området. Opprinnelig var det en seter under Frogner, en av de tidligere storgårdene i det gamle Aker herred.

Heftye kjøpte området på over 7000 mål i 1864 og satte opp den første bygningen, Heftyevillaen, på setervollen tre år senere. Her førte han et omfattende selskapsliv med hyppig besøk av celebre gjester.
Med årene fikk Heftye også flyttet tre eldre bygninger til tunet, som han åpnet for allmuen. Bygningene kan sees på nedsiden av dagens serveringssted.

Bygget av kommunen
 

Heftye åpnet også skogen for allmuen, slik at alle skulle få gode naturopplevelser. Tre år etter at han døde i 1886, solgte enken Heftyevillaen, eiendommen og skogen til Kristiania kommune.
Frognerseteren restaurant, slik vi kjenner den i dag, ble bygget av kommunen og sto ferdig i 1891. Veiforbindelsen mellom Frognerseteren og Holmenkollen ble kongelig åpnet i 1890, mens Holmenkollbanen ble åpnet i 1898 og forlenget til Frognerseteren i 1916. Siden har Frognerseteren vært et svært populært utfartssted.

Mange prominenser
 

Gjestebøkene for perioden frem til 1971 gikk trolig tapt under brannen i bestyrerboligen i 1971. Gjesteboken for årene deretter forteller om en blanding av prominente gjester og «hvermannsen». Blant annet har Pushwagner signert en tegning av seg selv bak et fengselsgitter i gjesteboken.

– Frognerseteren er fremdeles et sted med sjel og fordums storhet, mener Gry Larsson og Heidi Eldor. Nå har de et vel tilberedt stykke norgeshistorie under huden.

Artikkeltags