Lokalhistoriens vaktbikkje

Husmannsplassen Kvernstua i Ytre Enebakk må bevares, mener Enebakk historielag. Her representert ved Rolf Solberg (t.v.), Henning Bergersen og Esther Reiss. I bakgrunnen våningshuset (t.v.) og låve med uthus. FOTO: OLE ENDRESEN

Husmannsplassen Kvernstua i Ytre Enebakk må bevares, mener Enebakk historielag. Her representert ved Rolf Solberg (t.v.), Henning Bergersen og Esther Reiss. I bakgrunnen våningshuset (t.v.) og låve med uthus. FOTO: OLE ENDRESEN

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Historielaget i Enebakk er kommet seg ut av noen års dvale. Lagets medlemmer står på for å verne kulturminner i kampen mot utbyggerne.

DEL

Les lokale nyheter i ferien. Prøv oss i 5 uker for 5 kr.

YTRE ENEBAKK: –Kulturminnegruppa i historielaget skal i nærmeste framtid ut på befaring for å registrere og merke kulturminner, og vi skal ha med oss fagfolk. Det overordnede målet er å få Enebakk til å utarbeide en kulturminneplan. Der inngår også husmannsplassene Sollia og Kvernstua i Ytre Enebakk, sier Henning Bergersen. Han er medlem av gruppa som steller med kulturminnevern og er redaktør av medlemsbladet "Ign". Ign er det gamle navnet på elva som renner gjennom kommunesenteret Kirkebygda. I dag heter den Preståa nedenfor riksveien og Børterelva på oversiden.

Engasjement.

Enebakk historielag er i siget for tiden med 225 medlemmer. Over 20 medlemmer er kommet til siden årsskiftet, mens opplaget på medlemsbladet er doblet på kort tid til 400.
–Det skyldes både medlemsvekst og økende interesse for lokalhistorie i befolkningen, og generelt økende engasjement for kulturminnevern, mener Henning Bergersen. Han blir backet opp av Rolf Solberg og Ester Reiss i henholdsvis kulturminneverngruppa og publiseringsgruppa.
–Det skjer en omfattende utbygging i Enebakk for tiden, derfor er det viktig at vi har fokus på kulturminnevernet så ikke fortiden jevnes fullstendig med jorda. Det er mer enn en floskel at framtida må tilpasse seg fortida, sier Henning Bergersen.

Hungersnød.

For tiden pågår en utbygging av Sollia ved idrettsplassen til Driv IL i Ytre Enebakk. Her ligger det også en gammel husmannsplass som står i fare for å bli valset ned.
–Bygningene på husmannsplassen er revet for hundre år siden, men historielaget satte opp et informasjonsskilt på området i 1995. Dette er en av husmannsplassene, hvor folk sultet i hjel på grunn av hungersnød på begynnelsen av 1800-tallet. Dette er viktig historisk informasjon, særlig overfor ungdom, så de skjønner at vi ikke alltid har hatt oljemilliarder i banken, sier Rolf Solberg. Historielaget er nå kommet i dialog med utbygger om å ta vare på husmannsplassen på Sollia.

Husmannsplass for fall.

Ved Vik i Ytre Enebakk står husmannsplassen Kvernstua for fall om ikke politikerne stiller krav om bevaring. Det er ikke tatt standpunkt til husmannsplassens skjebne, den må avklares i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen. Det er mulig at det kan komme en skole akkurat der husmannsplassen står i dag med bolig, låve og uthus. Det er ikke mange år siden husmannsplassen ble fraflyttet.
–Selv om jeg har bodd i Enebakk bare siden 2003 er jeg interessert i lokalhistorie og kulturminnevern og mener det er viktig å stå på for å bevare det som er vår kulturelle identitet, mener Esther Reiss.

Bygdehistorien.

En av hovedgrunnene til at historielaget er i siget er en ny organisasjonsstruktur som engasjere medlemmene innenfor forskjellige sektorer. Det finnes en egen kulturminneverngruppe, bygdetunsgruppe, skolegruppe, publiseringsgruppe, arrangementsgruppe og en person som er dedikert til å jobbe med slektsgransking og svare på spørsmål fra medlemmer og andre interesserte.
–Foruten kulturminnevernet, står også arbeidet med bind 4 av bygdeboka høyt på prioritetslista. De tre første bindene, som ble avsluttet i 1991 med Birger Kirkeby som ansvarlig, må kompletteres med Enebakks kulturhistorie. Vi håper å få med Kirkeby som rådgiver for det siste bindet. Kommunen betalte de første bindene og det må politikerne si ja til også når det gjelder fjerde bind, synes Henning Bergersen.

50 år lokalhistorie.

Enebakk historielag har en ærerik fortid med Barthold Butenschön som leder fra starten i 1955 og fram til 1987. Deretter overtok Åse Killerud som leder de neste ti årene. Etter noen år med laber aktivitet er historielaget aktivt tilbake på arenaen.
–Politikerne skal få merke at vi er til. Vi skal følge med som vaktbikkjer på utbyggingsplaner og andre prosjekter som kan true vår felles kulturarv, er de tre skjønt enige om.

Artikkeltags