Musikalsk vaktbikkje i Enebakk

ØB-leserne ville ha Henning Bergersen som Årets Kulturnavn i Follo. Han fikk mer enn en tredjedel av stemmene.
 foto: Hedvig Lien

ØB-leserne ville ha Henning Bergersen som Årets Kulturnavn i Follo. Han fikk mer enn en tredjedel av stemmene. foto: Hedvig Lien

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

– Jeg er veldig glad for denne overveldende støtten. Utrolig morsomt at så mange i Enebakk setter pris på det jeg driver med, sier Henning Bergersen.

DEL

Les lokale nyheter i ferien. Prøv oss i 5 uker for 5 kr.

YTRE ENEBAKK/ GOL: ØB-leserne har kåret ham til årets kulturnavn i Follo. Henning Bergersen forbindes først og fremst med lokalhistorie og kulturminnevern i Enebakk. Både som privatperson og som leder av Enebakk historielag er han en terrier, som kommunen lytter til når det gjelder utbygging.

Opptatt av Jølsen.

Henning Bergersen er også låtskriver og sanger i rockebandet Moys og da er det først og fremst ungdom og yngre voksne som lytter til Henning Bergersen.
Til våren må også den eldre garde løpe til platebutikkene. Da kommer bandet med sin fjerde plate, "Måneskinn og tåke", denne gang med musikk til tekster av Enebakk-forfatteren Ragnhild Jølsen. Tekstutvalget er gjort av Henning Bergersen, som er svært opptatt av Jølsens forfatterskap.
– Interessen for Ragnhild Jølsen våknet da jeg leste Jens Bjørneboes "Drømmen om hjulet". I tillegg til at hun på mange måter var en opprørsk forfatter for sin tid, føler jeg at hun formidlet både lynnet og naturen i Enebakk slik jeg opplever den.

– Realistisk holdning.

– Ragnhild Jølsen fikk frem det som er unikt for Enebakk, en udefinerbar stemning: et tungsinn, som på mange måter også er positivt.
– Dette må forklares nærmere?
– Folk i Enebakk har jo på mange måter levd mer avsondret enn resten av Follo, sånn historisk sett. Det har skapt en spesiell identitet, som jeg vil kalle en slags "tradisjonsbunden realistisk holdning". Mye av dette fikk vi jo også frem i forbindelse med Jølsenmarkeringen 2008.
– Markeringen var et vellykket samarbeid mellom kommune, historielag og andre aktører – og ikke minst et bevis på at Jølsen fortsatt fengsler og fanger det moderne mennesket.

Rett på redaktørjobben.

Ragnhild Jølsen var Henning Bergersens innfallsport til lokalhistorien. Bestemoren hans, som bodde i Rausjø, fortalte historier om både Ragnhild Jølsen og gamle dager i "Ytre".
Det inspirerte ham til en lang rekke lokalhistoriske artikler. Ikke minst vekket artiklene interesse hos styret i Enebakk historielag, hvor Bergersen har vært medlem "så lenge jeg kan huske".
I 2004 ble han bedt om å være redaktør av historielagets medlemsblad "Ign", som de siste årene har vært den viktigste formidler av lokalhistorien i Enebakk. I 2008 rykket han opp som leder i historielagets styre.

Kulturminner.

– Hva er viktigst i arbeidet med lokalhistorie?
– Jeg har prioritert de lange linjene. Lot folk få lov til å velge hva de selv hadde lyst til å jobbe med. Litt sånn som i idrettslaget.
– Det mest synlige var at kulturminner var lavt prioritert i Enebakk. Mye ble glemt og ikke sett, spesiell i forbindelse utbygging av Østmarkkollen i Ytre Enebakk. Vi ble en liten, men plagsom vaktbikkje for kommunen.
– Nå skal det legges til at det ikke skyldtes vond vilje fra kommunens side, at den hang etter på dette området. Det skyldtes mer mangel på kunnskap. Det siste året har kommunen vært svært positiv til å prioritere kulturminner, sier Henning Bergersen, som mottok Enebakk kommunes kulturpris på vegne av historielaget tidligere i år.

Slått av Seigmenn.

Henning Bergersen har tilbragt mesteparten av livet i Enebakk, nærmere bestemt i den ytre delen av kommunen. Den som ligger nærmest Follo-regionen. Kulturengasjementet våknet i 15-års alderen, da han startet opp som vokalist i et lokalt rockeband. Senere ble det Moys fra 1993 som vokalist og låtsnekker. Om det er nødvendig finner han også frem gitaren eller setter seg ved pianoet.
– Bakgrunnen for Moys var at vi ville starte et band, hvor vi gjorde det vi hadde mest lyst til og ikke ble styrt av markedet. Musikken ble både mørk og dyster, men vi skulle synge på norsk. Mens vi gikk i studio med mørke skinnjakker for å spille inn den første platen slo Seigmenn gjennom med nesten akkurat det samme konseptet.
– Vi fikk nærmest kjeft fordi vi hang oss på dem, men vi hadde jo aldri hørt om Seigmenn.

Styremøter på storskjerm.

Moys gikk gjennom bølgedaler og over høye fjelltopper, spilte inn flere plater, turnerte og lå på is en periode. Inntil kvartetten møttes spillesugne igjen for to år siden. Nå er kreativiteten og spillegleden på topp.
– Hvilke kultursatsinger ligger og venter?
– Jeg har blant annet et par bokprosjekter i bakhodet. Det handler også om lokalhistorie i Enebakk. Etter at jeg flyttet til Gol i sommer er på mange måter livet mitt staket ut. Jeg giftet meg med en odelsjente og vi skal overta gården neste år.
– Hva da med Enebakk historielag og Moys?
– Jeg trekker meg ikke umiddelbart. Har sagt at jeg fortsetter som leder i historielaget i hvert fall et år til. Vi jobber med å få til styremøter på storskjerm.
– Moys vil ikke lide under mitt fravær fra Enebakk. Forhåpentlig blir det både turneer og plater i fremtiden.
– Forskjellen er at nå må jeg kombinere det med å være gårdsgutt, ler Årets Kulturnavn i Follo.

Artikkeltags