Gå til sidens hovedinnhold

Kolbotn-forfatter skrev roman fra Midtøsten - uten å ha vært der

Artikkelen er over 9 år gammel

– Kanskje er jeg redd for å bli skuffet om jeg reiser til Israel eller Gaza. Dessuten har jeg ikke lyst til å oppsøke konflikter. Nå slipper jeg vel heller ikke inn.

KOLBOTN: Forfatteren Espen Holm på Kolbotn har skrevet en kritikerrost spenningsroman fra det betente Midtøsten. Han blir blant annet berømmet for miljøskildringene. Men han har aldri vært der. Tvert imot er store deler av «Kong Salomos sverd» skrevet på en fredelig øy ute i Oslofjorden.

Bakteppet for den engasjerende romanen er en uforklarlig lidelse som rammer Israel og den fanatiske religiøse befolkningen i nybyggerområdene. Barn blir født med alvorlige misdannelser, kvinner aborterer og små barn sykner hen og dør.

Karakterene viktigst

Jakten på kilden til terroren bringer agenten Zev Weismann i Israels hemmelige sikkerhetsstyrker inn i fiendeland og ned i et virvar av tunneler og smuglerruter mellom Gaza og Egypt.

– Hvordan er det mulig å skrive en så stedsbundet spenningsroman fra et fremmed område uten å ha vært i nærheten av det?

– Miljøskildringene er bare en kulisse. Karakterene er viktigst, det er de som interesserer leserne, sier Espen Holm om sin andre roman etter thrilleren «Syk pike», som kom i 2010.

Siviløkonomen jobbet tidligere som forretningsmann med mye penger og dårlig tid. Nå er han eventyrforteller for næringslivet, i barnehager, skoler, bibliotek og andre sammenhenger.

Radioaktiv stråling

– Det kan ofte være et problem for forfattere å kunne for mye om et tema. Da kan historien fort bli overlesset. Jeg har aldri hatt lyst til å besøke for eksempel Hebron, som er omgitt av en mur. Da går jeg heller en tur på Svartskog. Men jeg har lest mye jødisk og arabisk skjønnlitteratur på norsk, for eksempel Amas Oz og Isac Singer, og stjålet litt fra dem. Dessuten har jeg drevet mye research.

– Ettersom historien handler om radioaktiv stråling, har jeg fått hjelp av Statens strålevern. En norsk sykepleier som jobber for Røde Halvmåne i Ramallah har vært til god hjelp og likeledes forsker og professor Nils Butenschøn som har Midtøsten som spesialområde.

Ventet på plottet

– Når du aldri har vært i området: hvordan dukker en slik historie opp på 410 sider?

– Romanen er redusert flere ganger fra opprinnelige 1200 sider, bare for å si det. Interessen før Midtøsten har jeg hatt med meg i årevis. Det har bakgrunn i en generell interesse for historie, dessuten ble jeg fascinert av Det Hellige Land den gang jeg gikk på Søndagsskolen, smiler Espen Holm.

– Egentlig er det slik at jeg har «gått og ventet» på et plott som kunne knyttes opp mot konflikten mellom jødene og palestinerne. Fra historien endelig tok form i hodet mitt, tok det tre år å skrive romanen.

Israel er «barnet»

– Hva har tittelen «Kong Salomos sverd» med innholdet å gjøre?

– Du kjenner kanskje fortellingen om de to kvinnene som kranglet om hvem som var moren til barnet ...

Det ble bestemt at vismannen Kong Salomo skulle avgjøre tvisten. Han hevet sverdet for å dele barnet i to slik at de kunne ta hver sin del. Bare hugg, sa ene kvinnen. Ikke drep barnet, sa den andre. La heller den andre kvinnen få det.
Da bestemte Kong Salomo seg og ga barnet til den kvinnen som ville spare barnets liv.

– I romanen er det landet Israel som er «barnet». Moralen er at man kommer langt her i livet ved å gi slipp på noe. Slik er det også med bokens klassiske heltehistorie. Når han må ta et verdivalg, tar han et annet enn han er lært opp til å velge. Dette er noe helt nytt innen kriminal- og spenningslitteraturen.

Mange lovord

– Det er tydelig at forlaget har vanskeligheter med å bestemme om det er en roman eller en thriller?

– Det har vært mye diskusjon i forlaget om akkurat det. For meg er det helt uinteressant. Jeg tror jeg vil kalle det en thrillerroman.

– Boken har allerede høstet gode anmeldelser. Hva gjør det med en forholdsvis fersk forfatter?

– Jubelen fra anmelderne og forlagets entusiasme gjør at det er like før jeg blir høy på pæra. Sånt er hyggelig for jeg har jo ambisjoner om å bli en god forfatter.