Drikker mindre – stresser mer

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

De siste 12 årene er ungdomsfylla halvert.

DEL

Unge drikker og røyker mindre enn tidligere, men stresser og sliter mer, ifølge helsedirektør Bjørn Guldvog.

Han er særlig bekymret for dem mellom 16 og 24 år.

De siste tolv årene er ungdomsfylla halvert. Kjempegledelig, utbrøt helsedirektøren da han tirsdag la fram den årlige statusrapporten fra helsesektoren.

Unge røyker også stadig mindre. Ved begynnelsen av årtusenskiftet, røykte 8 prosent av unge under 16 år. I dag er det 1 prosent.

- Når det gjelder røyking, har vi hatt en kjempegod utvikling. På den annen side har flere begynt å snuse. Og det er vi ikke så glade for, la han til.

Guttene begynner å bli flinkere til å bli fysisk aktive, mens jentene henger etter. Helsemyndighetene har de siste årene ropt kraftig varsku over at unge er så stillesittende og sitter limt foran skjermer med spill, nett og sosiale medier. Fortsatt er tre av fire mindre aktive enn anbefalt.

Et område som bekymrer helsedirektøren, er at mange unge sliter med psykiske plager, stress og er misfornøyde med sitt eget liv. Og hjelpetiltakene treffer heller ikke. Under en helsekonferanse i fjor brukte en gruppe ungdommer selv uttrykket «Mellom Ole Brumm og Allers» for å illustrere problemet.

- Det er et godt bilde på hvordan de unge møtes i helse og ungdomstjenesten. Hvor er det som jeg kan relatere til meg? forklarte Guldvog.

Helsedirektoratet er nå i gang med å meisle ut en ungdomsstrategi på oppdrag fra Helsedepartementet. Guldvog håper å finne flere treffpunkter som kan være til hjelp for unge. Han trekker fram skolehelsetjeneste som en viktig mulighet og satsingsområde.

Ungdomsårene 16 til 24 år har en helt spesiell betydning, mener helsedirektøren. De fleste psykiske lidelser debuterer i denne perioden. Og det er også i disse årene at rus blir en del av livet for noen.

- Dessuten er vi urolige for at 13 prosent oppgir at de har daglige helseplager. Nye studier viser også at dobbelt så mange studenter sliter sammenlignet med unge i samme alder. Det er spesielt jenter som er utsatt, sier Guldvog.

Jentene stresser seg til psykiske plager i jakten på det vellykkede. Gutter sliter på andre måter. Deres uhelse ses ofte i forlengelsen av den store andelen som dropper ut av videregående skole.

Fra slutten av 1990-tallet til i dag har frafallsprosenten ligget mer eller mindre stabil på rundt 30 prosent.

- Det er altfor mye. Dette kan vi ikke akseptere. Vi har en stor satsing på tvers av ulike sektorer med tanke på å samordne innsatsen for å nå målgruppene på en bedre måte, sier Guldvog.

Guldvog trekker også fram et annet område som helsemyndighetene er opptatt av, sosiale ulikheter. Mye av den positive utviklingen blant barn og unge, skjer i de høyere sosioøkonomiske lagene.

Det er her barna blir mer fysisk aktive. Det er disse barna som spiser mer frukt og grønt.

- Foreldrenes status spiller en rolle, og det er viktig helt fra barneårene. Forskjellene ser ikke ut til å bli mindre. Det bidrar til de store helseulikhetene vi ser, sier han.

(ANB-NTB)

Artikkeltags