– Unge trenger å høre at de er bra uansett karakter

PRESS: Sara Lill Faanes, Sala Hording, Rakel Timmer Endal og Theo Nikolai Stabenfeldt fra elevrådet ved Flåtestad skole kjenner seg igjen i karakteristikken av dagens ungdomsgenerasjon.

PRESS: Sara Lill Faanes, Sala Hording, Rakel Timmer Endal og Theo Nikolai Stabenfeldt fra elevrådet ved Flåtestad skole kjenner seg igjen i karakteristikken av dagens ungdomsgenerasjon. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

På Flåtestad skole har elevene merket at lærerne prøver å dempe karakterjaget. De klarer ikke helt å fri seg fra presset likevel.

DEL

OPPEGÅRD: Fire fra elevrådet kjenner seg igjen i karakteristikkene dagens ungdom får fra forskerhold: De er ambisiøse og flinke, har et godt forhold til foreldrene, røyker, snuser og drikker mindre enn før, men mange er bekymret og opplever skolen som stressende.

Sala Hording har opplevd at lærerne gir færre karakterer dette skoleåret enn tidligere.

– I noen oppgaver kan vi velge om vi vil ha en kommentar, måloppnåelse eller karakter. Jeg vil helst ha karakter, men sier aldri høyt hva jeg fikk for ikke å bidra til karakterpress, sier hun.

Rakel Timmer Endal erfarer også forsøk på å minimalisere presset.

– For eksempel har de omdøpt tentamen til skrivedag, fordi ordet tentamen stresser folk. Alle opplever press på hver sin måte, men nå i tiende betyr virkelig karakterene noe for at vi skal komme inn på den skolen vi vil, sier Rakel.

Theo Nikolai Stabenfeldt i niende vet at årets åttendeklassinger får lite karakterer første halvår. Selv blir han stresset av ordet «eksamen».

Status og forventninger

De legger ikke skjul på at de videregående skolene har ulik status.

– Noen fremstiller det som at livet blir ødelagt hvis de ikke kommer inn på Ski. Men det er jo ikke skolen du går på som avgjør, men hvordan du gjør det på den skolen du går, påpeker Sara Lill Faanes.

– Er det lærerne, foreldrene, medelever eller dere selv som skaper presset?

Sara Lill mener det først og fremst er lærere og foreldre.

– Jeg hører at lærerne forteller oss at en treer og firer også er bra, så lenge vi gjør det vi kan. Når det kommer til karaktersetting, derimot, får vi høre at det ikke er godt nok. Overfor venner tør vi fortelle om en dårlig karakter, og får trøst.

Sala tror også at foreldrenes forventninger kan stresse noen.

– Kanskje har en elev storesøsken som har fått kjempegode karakterer, men alle er ikke like. Man kan være flink i mye annet enn å skrive en oppgave, poengterer Sala.

Rakel legger til:

– Jeg tror mange har behov for å høre fra foreldrene at de er fornøyd og stolt av dem uansett. Hva er egentlig et bra snitt? Noen er fornøyd med 3, mens andre ikke klarer å få mindre enn 5. Det er stor forskjell på hvor mye den enkelte må jobbe for å oppnå en karakter. De som kommer skikkelig dårlig ut, må selvsagt følges opp.

De populære A4

I tillegg til skolehverdagen, herjer et stressende liv på snapchat og Instagram. Theo må le når han tenker på byturen han hadde med to venninner, da jentene lot seg styre av telefonen uten å ense verken ham, sted eller tid.

– Visste du forresten at man kan kjøpe seg følgere og likes? spør han hoderystende.

Alle fire er fullstendig klar over at det er høydepunkt folk legger ut på sosiale medier, og at det blir helt feil å sammenligne eget liv med det bildet andre tegner av seg selv.

– Jeg spør meg også: Hvor morsomt kan man ha det hvis man er mest opptatt av å vise andre hvor gøy det er? sier Sara Lill.

Ingen kan unngå å registrere hvem som er på hvilke fester, og hvor du selv ikke er inkludert. Rakel mener at sosial status har veldig mye med trivsel å gjøre.

– Noen strever for å være i gruppen som har høy status. Henger du med dem med lav status, får du selv lav status.

– Hvem får høy status?

– De populære. Egentlig ganske A4: Like klær, likt hår og alle driver med fotball eller håndball. De som skiller seg ut blir outsidere. Men de aller fleste folk er faktisk veldig hyggelige, sier Rakel.

Undertøy og sixpack

Kroppspress kommer verken jenter eller gutter unna. Det verste nå er undertøyreklame med «pluss size»-modeller.

– De modellene har jo en helt gjennomsnittlig jentekropp. Hvorfor ikke bare vise vanlige jenter uten å påpeke det? Hvis gjennomsnittskroppen er «pluss size», legger det et enormt press på de aller fleste, argumenterer Rakel.

Blant gutta er det den veltrente kroppen med sixpack som har status. Theo mener kroppspresset viser hvem som er en virkelig venn.

– Hvis en med sixpack vil være sammen med deg selv om du selv ikke har det, er det en ordentlig venn, sier Theo som ikke skjønner seg på gutter som går med vesker, klokker og ring for å vise at de har råd til det.

– Bruk pengene på noe annet, foreslår han.

– Er press og stress noe dere snakker med venner om, eller bærer alene?

Sala svarer at de har et fint jentemiljø i klassen og ofte snakker om sånt hvis noen har følt på noe spesielt.

– Da kan vi trøste med at vi bare bryr oss om personligheten hennes. Det er kjempeviktig at alle har noen gode venner som de kan være åpne med.

Artikkeltags