Helsestasjon for ungdom: – Flere stresser nå enn før

HELSESTASJON FOR UNGDOM: Helsesøstrene Wenche Mannerud, Bjørg Grutle Stavland, Cecilie Evenrud og Lisbeth Hauge har jobbet med ungdom i mange år, og opplever en endring.

HELSESTASJON FOR UNGDOM: Helsesøstrene Wenche Mannerud, Bjørg Grutle Stavland, Cecilie Evenrud og Lisbeth Hauge har jobbet med ungdom i mange år, og opplever en endring. Foto:

Om forventningspresset er selvpålagt eller ei: Ungdommen føler et større press om vellykkethet nå enn tidligere.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

OPPEGÅRD: På helsestasjon for ungdom i Oppegård jobber helsesøstrene Lisbeth Hauge, Cecilie Evenrud, Wenche Mannerud og Bjørg Grutle Stavland og to leger. Kommunen har også tre psykologer som jobber med barn, unge og familier.

– Hvordan opplever dere at ungdom flest har det?

Lisbeth: De aller fleste unge klarer seg veldig bra. De trives med foreldre, skolen, bygda si og de har venner. Men nettopp derfor kan det jo være tøffere for dem som vil være innenfor normalen, men ikke oppfatter seg som det.

Wenche: Samtidig treffer vi mange ungdommer som legger mye press på seg selv. Det kan være grunn til å spørre «Hva er godt nok?» Er det greit å spille på 2. laget, og er karakteren 3 bra nok?

Lisbeth: Mange er mer opptatt av hva de får til, enn hvem de er. Noen har også lettere for å se det de ikke har, i stedet for alt de har, ofte fordi de tenker negativt om seg selv.

Bjørg: Ofte kan overganger fra ungdomsskolen til videregående eller fra videregående til andre studier være en utfordrende periode, der ungdommer legger stort press på seg selv for å komme inn på "de riktige skoler og studier".

Cecilie: I ungdomstiden skjer det store endringer både fysisk og psykisk, med stor sårbarhet. Det kan være vanskelig for omgivelsene å skjønne hvor omfattende denne brytningstiden er. Det skjer mange ting som gjør at ungdommer spør seg om hva dette livet egentlig handler om. Det er helt naturlig å bli usikker i ungdomstiden, og mange har lett for å snakke seg selv litt ned.

Press fra foreldrene

– Har press, stress og mistrivsel blitt et større problem for unge nå enn før i tiden?

Wenche: Erfaringen over år er at det er flere som stresser nå enn før. Se bare på hvor mye alle de sosiale plattformene betyr for dem. Vi vet jo at det er bildene av det vellykkede både unge og voksne legger ut der.

Lisbeth: Jeg har jobbet i ungdomsskolen i mange år, og syns det har endret seg veldig. Problemstillingen er mye mer kompleks nå. Vi bruker mye tid på å snakke om hvordan sette grenser. Dette kan dreie seg om bruk av sosiale medier, seksualitet, rus og annet.

Bjørg: Ungdommen kan oppleve et forventningspress fra foreldre. Kanskje handler dette like mye om selvpålagt press.

Lisbeth: Så kan det hende foreldre ubevisst legger et slags press likevel. Ungdommen kan tenke at de skuffer foreldre hvis ikke også de tar lang utdanning og oppnår det samme som foreldrene.

Bjørg: Et stressmoment er også at vi bor i et land hvor unge får høre at de har alle muligheter. Forbereder vi dem ikke på at det også krever hard jobbing, kan de få seg et slag i ansiktet og føle at det er deres egen feil at de ikke lykkes.

Cecilie: Samtidig kan det hende at vi – som curlingforeldre – har gjort ungdommen for lite forberedt på at livet går opp og ned. De får for lite å stå imot med når de opplever virkelig vonde ting. Livet er tøft, men det betyr ikke at det er umulig å komme gjennom.

– Greit å svare feil

– Hva er beste medisin, både forebyggende og reparerende, mot at ungdom «stresser seg syke»?

Cecilie: For å ha det bra i ungdomstiden, er god relasjon til foreldrene viktig. Foreldre må ikke tro at ungdommen ikke trenger voksne lenger. Det gjør de, så foreldre må være på banen. Ungdommen må ikke absolutt ha mange venner, men en eller to er gull. Dessuten trenger de å oppleve mestring i hverdagen og å trives på skolen.

Wenche: Foreldre er selvsagt opptatt av og ønsker at deres ungdommer har gode venner. Strever man med å passe inn, kan mas fra foreldre oppleves som negativt. Det er viktig at foreldre er støttende og lyttende.

Lisbeth: Klasseledelse er kjempeviktig. Det betyr mye at læreren er trygg, og at det går greit å svare feil i timen. Å ha noe å interessere seg for bidrar også positivt. Det er sunt å ta litt fri fra sosiale medier og å få et større nettverk via hobbyer. Å delta i fritidsaktiviteter gjør også at man har mer å prate om tilbake på skolen.

Ærlige ungdommer

– Driver helsestasjon for ungdom noen tilbud direkte knyttet opp til denne problemstillingen?

– Folkehelse og livsmestring er på vei inn som fag både i ungdomsskole og videregående skole. I tillegg til skolehelsetjenestens tilbud om enkeltsamtaler og oppfølging har vi også følgende undervisningsopplegg.

  • Undervisning i psykologisk førstehjelp på 5.trinn og 8.trinn på alle skoler i kommunen. Dette går kort utpå hvordan man kan håndtere tanker og følelser.
  • Folkehelse og livsmestring, undervisningsopplegg i samarbeid med u-skolene
  • Verdensdagen for psykisk helse; årlig undervisningsopplegg for alle 10.klasse elever
  • Tilbud om grupper for ungdom med to hjem
  • Tilbud om mestringskurs for ungdom
  • Undervisningsopplegget «tankevirus», et kurs for bedre psykisk helse i samarbeid med lærere på Roald Amundsens vg skole

Lisbeth: Jeg er imponert over hvor ærlige ungdommene er. De reflekterer over mye, som seksualitet, ensomhet og problemer i familien. De har både behov for og evne til å snakke med voksne. Da kan det være fint å komme hit til helsestasjon for ungdom og møte en nøytral voksen.

– Noen stresser seg syke

– Ungdom opplever et vanvittig press, og noen stresser seg syke, advarte Synnøve Snyen (SV) da kommunestyret behandlet tilstandsrapporten for grunnskolen i Oppegård.

OPPEGÅRD: Oppegård-elevene skårer svært bra på karakterer, men ikke like godt på trivsel. Når det gjelder læringsmiljø ligger Oppegård likt eller litt lavere enn kommunegruppe 13. Dette er en forbedring fra i fjor. Det kommer frem av tilstandsrapport for grunnskolen, som kommunestyret behandlet i september.

Oppegård skiller seg ikke nevneverdig ut fra andre Follo-kommuner eller landet for øvrig, viser statistikk fra ungdata.no. I rapporten fra ungdata 2017 heter det:

«De ungdommene som vokser opp i dag kan langt på vei karakteriseres som en veltilpasset, aktiv og hjemmekjær ungdomsgenerasjon. Selv om de fleste trives og er godt fornøyd, er det mange som opplever bekymringer i hverdagen. Særlig er det mange jenter som opplever skolen som stressende. Et viktig funn fra årets undersøkelse er at omfanget av psykiske helseplager fortsetter å øke. Økningen er markant og gjelder både gutter og jenter.»

Lindtveit Røse kommenterte tilstandsrapporten slik:

– Våre elever er blant landets beste og i noen fag landets beste. Det vitner om gode lærere og foreldre som støtter opp om ungene sine. Men når det gjelder læringsmiljøet har vi utfordringer. Unge opplever stor grad av prestasjonspress, ikke bare innen skole – men i idrett, venner og annet. De får noen utfordringer, og noen går det ekstra hardt utover. Det må kommunestyret ta ordentlig tak i når det gjelder budsjett fremover.

Synnøve Snyen (SV) understreket de samme utfordringene:

– Vi ligger godt an på karakterer, men dårligere an i trivsel og miljø. Har vi blitt for opptatt av at vi skal gjøre det så veldig bra? Bør vi nødvendigvis ha som topprioritering at vi skal være blant de tre beste? Bør vi ikke sette alt inn på trivsel? Her er det ikke noe enten eller, men trivsel betyr mye for karakterer. Jeg støtter meg til Røses innlegg om at unge opplever et vanvittig press. Ikke minst karakterpress. Mange av dagens unge stresser seg syke. Som opposisjonspolitiker, peker jeg på det vi er dårligst på: Hvor store klasser vi har. Vi er på sisteplass i gruppen vår og blant de laveste i landet. Vi har 3,5 flere elever per lærer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13.

Røse repliserer:

– Lærertettheten er for dårlig, men vi fikk fem nye lærere i fjor, og det er varslet et løft. Dessuten har vi A-Team som ikke fremkommer i statistikken. I tillegg er jeg glad for at Oppegårdskolen har utarbeidet en Handlingsløype ved mobbing.

Artikkeltags