– Jeg lurer på hva fraværsgrensen egentlig skal føre til

Skeptiske: Elisteinar Tenga, Pablo Leon og Natnael Melesse (f.v.) er alle skeptiske til den nye fraværsgrensen. – Jeg syns det er bra at det stilles krav til elevene, men jeg tror fraværsgrensen kan slå ut feil, sier Leon.FOTO: Mikkel Moland

Skeptiske: Elisteinar Tenga, Pablo Leon og Natnael Melesse (f.v.) er alle skeptiske til den nye fraværsgrensen. – Jeg syns det er bra at det stilles krav til elevene, men jeg tror fraværsgrensen kan slå ut feil, sier Leon.FOTO: Mikkel Moland

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Elever som har mer enn ti prosent fravær i videregående skole skal ikke få karakter, fra og med høsten neste år.

DEL

ÅS/SKI: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil slå hardere ned på skulking.

Fra og med høsten 2016 innføres det en fraværsgrense som innebærer at elever i videregående skoler med mer en ti prosent udokumentert fravær i et fag, ikke får halvårskarakter eller standpunktkarakter i faget.

– Det å stille krav til elevene er å bry seg om elevene. Det er valgfritt å begynne på videregående skole, men når man har valgt å gå på videregående skole er det ikke valgfritt om man møter opp til undervisningen, begrunner Isaksen grensen med ovenfor Aftenposten.

Fravær av helse- og velferdsgrunner, arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte og representasjon i arrangementer på nasjonalt og internasjonalt nivå, telles som dokumentert fravær, og regnes ikke som en del av fraværsgrensen.

Avtale om selvstendig studiearbeid og skoleadministrativt arbeid regnes heller ikke som fravær.

Les også: Mathias (19) fra Drøbak fikk 21 seksere på vitnemålet

Fundamentalt problem

Pablo Leon, Elisteinar Tenga og Natnael Melesse starter alle i tredjeklasse når den nye fraværsgrensen trår i kraft. De tre er skeptiske.

– Jeg ser poenget, men jeg har ikke et inntrykk av at fravær er et utbredt problem. Problemet må jo være årsaken til fraværet, sier Tenga.

Leon lurer på hva den nye grensen egentlig skal føre til.

– Det betyr jo at karakterene dine ikke settes på bakgrunn av hva du kan, men hvor mye du er på skolen.

– En som har ti prosent fravær kan jo ikke nødvendigvis mer enn eleven som har vært borte 15 prosent, lager han et eksempel av.

De tre tror at grensen kan slå uheldig ut.

– Man har jo et ansvar selv for å møte på skolen, men en slik grense tror jeg fort kan bli litt urettferdig, sier Melesse.

– Jeg vet om noen som er borte fra skolen fordi de kvier seg for å gå på skolen. Fraværsgrensen blir urettferdig hvis det blir slik at mobbeofferet som ikke tør å si ifra, mister standpunktkarakteren selv om personen leser flittig hjemme og leverer alt arbeid, mener Leon.

– Noen er bare late, og de trenger nok en slik oppstramming. Men for mange er det en årsak til at de er borte, sier Melesse.

– Da tror jeg ikke en grense vil hjelpe så mye. Flere kan droppe ut, skyter Leon inn.

Les også: Lærte seg norsk på bare ett år

– Sunt med en grense

Lektor og tillitsvalgt for utdanningsforbundet på Ski vgs., Eli Solum, tror grensen som blir innført fra og med neste høst er for lav.

– Det blir ikke så mye å gå på. Har du vært i 90 prosent av undervisningen har du jo fått med deg mye.

Ski vgs. er skolen med lavest fravær av alle de videregående skolene i Follo. I tillegg besto og fullførte 94 % av elevene på skolen i fjor utdanningen sin.

– Fraværet er ikke et problem hos oss. Vi har høye opptakskrav og får elever med gode karakterer og god motivasjon, men det er nok sunt med en grense for elevene.

– Men hvorfor må elevene på skolen for å lære?

– Det er viktig for elevenes læring at de er til stede på skolen. Det er fortsatt læreren som vet hva som må vektlegges i undervisningen. Det viktigste er at det blir en fornuftig tilnærming til grensen, sier Solum.

Les også: Elevene synes skoledagene etter karaktersettingen er unødvendige

– Innstramming trengs

– Utdanningsdirektoratet hadde forslag på to grenser, ti og 15 prosent. Den laveste ble valgt, og for noen elever kan dette bli utfordrende. Den nye grensen får to utfall: Enten tar elevene seg sammen og endrer adferd, eller så vil færre elever bestå og fullføre skolen, sier rektor ved Ås videregående skole, Anne Karin Øksnevad.

Hun sier det jobbes aktivt på skolen for å få elever med mye udokumentert fravær til å komme på skolen.

– Vi følger elevene opp med samtaler og tilrettelegger med ulike tiltak. Det er mange elever som er over den nye grensa på ti prosent.

– Men er det synonymt at elever med mye fravær har dårlige karakterer?

– Når man starter på videregående har man rettigheter og plikter. Tilstedeværelse er en av elevenes plikter. Det er en stor sammenheng mellom fravær, karakterer og fullført og bestått, sier rektoren.

87 prosent av elevene på videregående skoler i Akershus skal fullføre og bestå videregående skole, er et hovedmål til Akershus fylkeskommune. Skoleåret 2013/14 var det 83,5 prosent av elevmassen i Akershus som klarte det.

– Jeg tror det er nødvendig med en innstramming. Noen elever tror de bare kan komme og gå når det passer dem. Med den nye grensa tror jeg noen flere vil endre adferd, men jeg er også redd for at flere vil stryke og droppe ut, forteller Øksnevad.

Les også: – Eksamen er som å spille lotto med elevers fremtid

Har prøvd før

Frem til 2009 opererte flere skoler med en lokal fraværsgrense på 10, 15 eller 20 prosent, men daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen opphevet disse lokale reglene.

Ås videregående skole var blant skolene som opererte med en grense på 10 og 15 prosent.

– Det kan bli tøft med en fast tiprosentgrense, spesielt i fag med lite timeantall. I slike fag er det ofte dobbelttimer, og er man borte fem ganger kan karakteren stå i fare, sier Øksnevad.

– Vi bruker skjønn og hodet i de fleste avgjørelser som tas. Det vil vi også gjøre i sammenheng med fraværsgrensen.

Artikkeltags