Bondevik tror ikke på ny regjering med fire partier

STOR AVSTAND: Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik mener det er for stor avstand mellom KrF, Venstre og Frp til at de kan sitte i samme regjering. FOTO: STIG PERSSON

STOR AVSTAND: Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik mener det er for stor avstand mellom KrF, Venstre og Frp til at de kan sitte i samme regjering. FOTO: STIG PERSSON

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Tidligere statsminister og Kolbotn-beboer Kjell Magne Bondevik tror ikke at alle de fire borgerlige partiene går inn i den nye regjeringen.

DEL

OSLO: – Jeg vil ikke tippe! Men jeg tror det er lite sannsynlig at alle de fire partiene ender opp i én regjering. Og for å sitere KrF sentralt: «Det er lite sannsynlig at KrF blir med hvis Frp er med». Men dette overlater jeg til politikerne, sier Kjell Magne Bondevik.

Selv har han ledet to regjeringer. Den første fra 1997 til 2000, den andre fra 2001 til 2005.

Sonderinger

Bondevik mener de fire partiene vil bruke de neste 14 dagene til uformelle sonderinger.

– De kommer ikke til å gå rett i forhandlinger. Det vil være uklokt. Under sonderingene vil de gå gjennom de viktigste spørsmålene for så å se hvem som står nærmest i de ulike problemstillingene. Jeg vil tippe at det er fire partier med i sonderingene. Og noen av de vil sørge for at de sitter i regjering, sier han videre.

Kartlegging

Han tror at hovedstridene kommer til å ligge i avstanden mellom sentrum og Frp når det gjelder skatter og avgifter, flyktningepolitikken, bistandspolitikken, distrikts- og landbruk.

– Og ikke minst den store avstanden mellom KrF og Frp i alkoholpolitikken, sier han.

Disse problemområdene vil bli avklart i sonderingene, mener Bondevik.
Den tidligere statsministeren mener den nye regjeringen bør samles om felles familiepolitikk og frivillig sektor, som er noen av kjernepunktene til Krf.

– Så vil jeg si at det var beklagelig at KrF ikke fikk inn sitt mandat fra Akershus. Det var et brukbart valg, med en liten fremgang. Og så var det bare tilfeldigheter som avgjorde om man fikk utjevningsmandatet eller ikke, sa Bondevik.

Artikkeltags