Klart kvinner kan i Andresen-familien

Sammen i politikken: Inger-Lise Kvifte Andresen har inspirert datteren Rannveig og datterdatteren Ronja, ikke minst når det gjelder likestilling. Foto: Kari Kløvstad

Sammen i politikken: Inger-Lise Kvifte Andresen har inspirert datteren Rannveig og datterdatteren Ronja, ikke minst når det gjelder likestilling. Foto: Kari Kløvstad

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Rosa skjørt og Barbiedukker har vært uaktuelle gaver i Andresen-familien. Der går kvinnene i knallrøde T-skjorter før valget, og snakker klart og tydelig om likestilling.

DEL

SKI: I noen familier får du politikken inn med 8. mars-toget og morsmelken.

Vi møter tre kvinnegenerasjoner Andresen en solskinnsmorgen på Langhus. To av dem har stått på valgstand for SV, den tredje for Ap. Nå slår de seg ned side om side. Til daglig bor de på Vevelstadåsen, Bøleråsen og Sloratoppen, med godt overblikk over denne delen av kommunen.

– Snakker dere bare politikk når familien møtes?

De tre ser på hverandre og smiler bredt.

– Nei, da snakker vi mest om Ronjas datter Eiril (3), og så går det jo i samfunnsspørsmål.

I Ås og Oppegård er det også flere generasjoner som er i politikken:

Slekt skal følge ...

Inger-Lise Kvifte Andresen (71) kom inn i Ski-politikken i 1983. Siden har det alltid vært en kvinnelig Andresen i kommunestyret, og i flere perioder to. Alt ligger til rette for at dette skal fortsette. Ronja Andresen (26) er kumulert som nummer to på SVs liste, mens bestemor Inger-Lise er mer enn klar for comeback for Ap.

Mest kjent politisk er Rannveig Kvifte Andresen (48). Først gikk hun i mors fotspor i 8. mars-toget, og trodde at du ved valg skulle stemme ja eller nei, som ved EU-avstemningen. Senere har hun sittet 24 år i Ski kommunestyre og møtt som varerepresentant på Stortinget. Nå har hun trukket seg tilbake og står nederst på SVs liste. Får hun like mange personstemmer som hun pleier, er det kort vei opp til fjerdeplassen, bak de kumulerte.

På lur har de Ronjas datter Eiril (3). Hun går i barnehagen på Vevelstad kledd i nøytrale farger og diskuterer gjerne litt politikk på hjemmebane.

– Ikke kjønn som avgjør

– Eiril kan ha turkis genser, rød bukse og håret i hestehale. Likevel hører jeg foreldre diskutere om hun er gutt eller jente fordi hun ikke er kledd i rosa, sier Ronja Andresen.

De tre kvinnene er lettere oppgitt over at også lekebutikkene er delt opp i jente- og gutteavdelinger. Rannveig var alenemor for Ronja.

– Jeg kan ikke huske at vi hentet noe mannfolk når vi skulle ha fikset noe, og hos oss er det jeg som er handy og sager og maler, sier Ronja.

– Likestillingen har tatt et skritt tilbake de siste årene, og vi kan ikke vente at det skal gå rett vei med en minister fra Frp, sier Inger-Lise. Det var kvinnekampen som fikk tobarnsmoren politisk engasjert på 70-tallet, og det var en selvfølge at sønnen og datteren skulle oppdras likt.

– Mor hadde embedseksamen i realfag, og dette har nok preget meg. Det er ikke kjønn som skal bestemme hva du kan gjøre, sier Inger-Lise. Hun er opptatt av likestilling på alle områder, også når det gjelder funksjonshemmede og andre som blir forskjellsbehandlet.

Den spreke oldemoren er nylig blitt pensjonert fra jobben som psykolog.

– Dessverre! Du er ikke gammel ennå selv om du er over 70, og jeg vil gjerne ha noe meningsfylt, derfor går jeg inn i politikken igjen. Jeg vil ikke være tilskuer til samfunnet, og dette er også en flott, sosial arena der alle aldersgrupper møtes.

Gledet seg til å stemme

Ronja Andresen snuste på lokalpolitikken da hun var 18 år og sto på SV-listen. Senere har hun fullført studier i sosiologi og flyttet tilbake til Langhus med egen familie.

– Jeg husker at jeg gledet meg til å stemme da jeg var 13 år, og nå ser jeg at unge kvinner er mangelvare i kommunepolitikken.

– Hvilke sak betyr mest for deg nå i valgkampen?

– Skole og barnehage. Og jeg er opptatt av klasse. Det skal ikke ha noen betydning hva foreldrene dine gjør eller om dere har bøker i bokhylla. Alle skal like mulighetene.

– Men det er også mange som mener at de flinkeste elevene ikke får nok oppfølging på skolen i dag?

– Da må vi ansette flere lærere, så alle får det lille ekstra.

– Yrkesfag må også få høyere status. Vi trenger et rådgivingsløft på skolene slik at ikke elevene får høre at de er for smarte til å gå på yrkesfag. Klart vi trenger dyktige folk der også, skyter Rannveig inn.

Grøntområder og boliger

I denne valgperioden har Inger-Lise og Rannveig Andresen sittet sammen i plan- og byggesaksutvalget.

– Jeg har alltid vært opptatt av klima- og miljø, og vi kan ikke bygge ned matjorda og grøntområdene i Ski.

– Men vi må også bygge gode bomiljøer, slik vi har på Vevelstadåsen og Bøleråsen, så vi kan slippe flere inn i kommunen, skyter Inger-Lise inn.

– Hvordan er det å forholde seg til at datter og barnebarn har valgt SV?

– Tja. Det var litt trist da Rannveig gikk ut av Arbeiderpartiet, men jeg tilhører den fløyen i Ap som har mye til felles med SV, så det er ikke så stor politisk avstand, sier Inger-Lise.

Valget i Ski blir spennende, og alle de tre kvinnene er å finne bak samme ordførerkandidaten.

– SV kan ikke vente å gjøre et brakvalg, men det er realistisk å få inn to, og sist manglet vi ikke mange stemmene på den tredje. Vi har også tro på Tuva (Moflag) som ordførerkandidat. Hun står for noe nytt og annerledes og gjør en stor innsats, sier Rannveig.

– Jeg liker meg best i periodene mellom valgene. Da kan vi lokalpolitikere se hva vi får til i fellesskap på tvers av partigrensene, sier Inger-Lise Kvifte Andresen.

Hun kan stadig følge med på at slekter følger slekters gang.

Artikkeltags