Barn og unge sliter med sosiale forskjeller og fattigdom

Jan Tore Sanner (H) og Anne Kristine Linnestad (H) er lydhør når psykolog Silje Bjørnstad i Ski kommune forteller om viktigheten av en god  psykisk helse. Foto: Bjørn V. Sandness

Jan Tore Sanner (H) og Anne Kristine Linnestad (H) er lydhør når psykolog Silje Bjørnstad i Ski kommune forteller om viktigheten av en god psykisk helse. Foto: Bjørn V. Sandness

Artikkelen er over 1 år gammel

– Utjevning av sosiale forskjeller og bekjempelse av barnefattigdom er en viktig nøkkelfaktor for å få ned antall unge som sliter psykisk, mener psykolog Silje Bjørnstad.

DEL

SKI: Silje Bjørnstad bor i Oslo, men jobber i Ski kommune med Hjelper’n, som er et lavterskeltilbud for barn, unge og familier. Hun jobber både med enkeltsaker, dvs. der et barn, ungdom eller familie har psykiske eller relasjonelle vansker. Hun ser daglig hvor skoen trykker, og mener barnefattigdom må bekjempes for å få bukt med psykiske lidelser.

– En del av jobben min er å jobbe med grupper og kurs, samt systemtiltak, f.eks. veiledning av andre ansatte i kommunen, og bidra med å lage felles kommunale retningslinjer for å gi god hjelp til barn i barnehage.

Hun synes psykisk helse er så viktig kampsak og har tatt toget ut til Ski på fridagen sin for å fremme saken. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og Anne Kristine Linnestad (H) har invitert henne for å rette oppmerksomheten mot en av de mest sårbare gruppene.

– Vi kan lappe på med tilbud om gratis lån av sportsutstyr og slike tiltak, men det vil ikke fjerne barnefattigdommen. Partienes planer for å forebygge psykiske vansker på samfunnsnivå vil ha betydning for hva jeg stemmer, sier Bjørnstad.

I statsbudsjettet for 2017 loves det mer penger til psykisk helse. Forebygging og behandling, økt opptrapping av skolehelsetjenesten, tidligere hjelp til dem som sliter i skolen, og et folkehelseprogram med fokus på økt trivsel, er noen av tiltakene som blir tilgodesett i budsjettet.

– Vi ønsker å skape en lettere hverdag for folk flest. Vi har allerede fått til en rekke forenklinger for folk som sliter, mener Sanner.

– Det er som regel de som har færrest ressurser og størst behov for hjelp som sliter med å finne frem i byråkratiet, sier Bjørnstad

– Målet er «én dør inn» i offentlig sektor, hvor du får hjelpen du trenger.

Han mener mye allerede er gjort, men at regjeringen trenger en periode til for å få bukt med frustrasjonen byråkratiet forårsaker hos folk flest.

– Gjennom forenklinger som å også la psykologer kunne henvise direkte til spesialist, et mer selvbetjent NAV og klarspråk i staten, fjerner vi mye frustrasjon som folk opplever i møtet med ulike saksbehandlere i staten.

 – Det at de fem psykologene som jobber i Ski kommune har retten til å henvise, har gjort det enklere og raskere for brukerne å motta den hjelpen de trenger, også utenfor kommunen, mener Bjørnstad.

Realiteten for småkommunen i Norge, er derimot en helt annen. Her er det ni av ti kommunene som ikke har psykolog.

– Ski var tidlig ute med å tenke lavterskel. Det at vi kan henvise pasienter direkte til spesialhelsetjenesten gjør hverdagen enklere for dem som trenger hjelp der, slår psykologen fast.

BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) og DPS (distriktspsykiatrisk senter) er relevante steder å sende pasientene videre til.

Styrkning av skolehelsetjenesten er noe Bjørnstad er opptatt av.

Alle skoler bør ha helsesøster til stede hver dag. I tillegg kan vi som psykologer bidra, ikke bare i enkeltsaker, men også med veiledning til helsesøstre og lærere, sier Bjørnstad.

 Rådet for psykisk helse mener økt tilgjengelighet til helsesøstre vil være med på å forebygge fravær og styrke psykisk helse hos barn og unge.

– Målet vårt er at alle skoler skal få egen helsesøster, skyter Linnestad inn.

– Men dere er ikke der ennå. Det er fortsatt et godt stykke frem til det er en realitet, konstaterer Bjørnstad.

 I Ski, som i landet for øvrig, er det unge jenter som dominerer venteværelset til psykologen.

– I tillegg har det vært en trend de siste år at mange tenåringsjenter kjenner seg stresset og sliter psykisk. Høye forventninger fra omverdenen og til seg selv ligger ofte bak, mener Bjørnstad.

Over halvparten av 10. klassejenter i Oslo har psykiske helseplager, ifølge en nyere rapport. Det skyldes sterkt press fra skolen og frykt for dårlige fremtidsutsikter, ifølge ungdommer selv.

– En god psykisk helse kan ikke undervurderes, avslutter Bjørnstad.

Artikkeltags