Blir det ingen pensjonsordning?

Etterlyser: Innsenderen etterlyser oppfølging av pensjonsreformen.

Etterlyser: Innsenderen etterlyser oppfølging av pensjonsreformen.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerDet lakker og lir mot 11. september, men noe lys i pensjonstunnelen har det ennå ikke blitt. Stortinget bestemte i 2011 at i 2017 skulle pensjonsreformen evalueres. Det ble det ikke noe av. Årsaken er at Stortinget ikke vil. Det Stortinget har bestemt at Stortinget skal gjøre, er det bare Stortinget som enten kan følge opp eller la være å følge opp. I mangel av et holdepunkt for hva som ikke har skjedd må det selvsagt vises initiativ til handling.

Et enda dårligere forslag

Hva ligger da nærmere enn å forsøke seg på en forandring av det man ikke vet noe om, nemlig om hva en konsekvensutredning ville ha frembrakt av realiteter. Da ligger egentlig alt vel til rette for å foreslå noe nytt! Med stor iver blir pensjonistene informert om at den dårlige oppgjørsformen for deres pensjoner har vært urettferdig. Det er ikke noe nytt, for det har faktisk pensjonistene visst de siste seks årene. Det er imidlertid gledelig at de som har oppfunnet den dårlige ordningen endelig skjønner hvor urettferdig den er. Nå skal den bli rettferdig, heter det. Nå skal «dagens ordning erstattes med en årlig regulering med snitt av forventet lønns- og prisvekst», heter det. Akkurat.

Det kunne selvsagt ikke bli noe annet resultat. Oddsen var for dårlig! Derfor blir for sikkerhets skyld det nye forslaget konstruert slik at det blir enda dårligere enn den eksisterende dårlige oppgjørsmodellen.

Altfor komplisert

Det nye forslaget er slik utformet at jo bedre det går med det norske samfunnet jo lavere blir pensjonsutbetalingene. Det rettferdige og rettmessige kravet fra pensjonistene er å få pensjonsoppgjørene likestilt med lønnsmottakernes oppgjør, slik ordningen fungerte fra 1967 til 2011. Det er tydeligvis altfor komplisert å forstå for Stortinget. Samtidig har det samme storting ingen problemer med å kvitte seg med penger til alle mulige andre utgiftsposter.

Fra 2011 har regjeringene Stoltenberg II og Solberg (I?) hentet ca. 1.000 milliarder fra avkastningen av oljefondet (SPU) til å subsidiere statsbudsjettene. For ca. 1 % av dette beløpet kunne pensjonistene fått det tillegget som hadde likestilt pensjonsoppgjøret med lønnsmottakernes oppgjør i samme periode. Pensjonistene har stor deltakerkapital nedfelt i dagens SPU på 8500 milliarder og i Folketrygdfondet på 220 milliarder. Sistnevnte fond ble etablert nettopp for å kunne håndtere korreksjoner i pensjonsreformen.

Husk å stemme

De 909 000 alderspensjonister det er snakk om har siden 2011 blitt utsatt for et betydelige stortings bestemt inntekts kutt hvert år. Nesten én million innbyggere har fått en lønnsutvikling som fører til at mange får økende økonomiske problemer og en redusert levestandard. Slik har partiene på Stortinget bestemt at det skal være.

Dette skjer samtidig med alle valgløftene, fra de samme partiene, om hvor viktig det er å bedre forholdene for de eldre. Husk å stemme 11. september. Vær klar over at hvis du ikke gjør det kan din stemme i minus gå til et parti som du ikke ville ha stemt på.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags