Har 13 gravrøyser på tunet

Dagny Jegstad, Kjartan Fønstelien og Nils Aage Jegstad befinner seg midt i gravfeltet der minst tretten mennesker ble gravlagt for ca. 2000 år siden. 
Noen av steinene fra gravrøysene er synlige over bakken.

Dagny Jegstad, Kjartan Fønstelien og Nils Aage Jegstad befinner seg midt i gravfeltet der minst tretten mennesker ble gravlagt for ca. 2000 år siden. Noen av steinene fra gravrøysene er synlige over bakken.

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

Tretten gravrøyser fra eldre jernalder er oppdaget hos fylkesordfører Nils Aage Jegstad i Vestby. – Spennende, mener Jegstad.

DEL

VESTBY: Snøen ligger hvit og dyp, og dekker spor etter 2000 år gamle graver på Jegstad gård. De er heller ikke tydelige for et utrenet øye når bakken er bar.
For en arkeolog, derimot, er gravfeltet lett å gjenkjenne.

Bjørk for botanikeren

– Botanikere kjenner igjen et bjørketre. Vi kjenner igjen gravrøyser. Jeg var her i høst på befaring, i forbindelse med utbygging av høyspentmast langs E6. Da så jeg disse røysene, forteller Kjartan Fønstelien, enhetsleder for arkeologisk feltenhet i Akershus fylkeskommune.

Godt bevart

Et steinkast fra husene på gården, bak sauegjerdet, mellom store trær, fant arkeologteamet tretten gravrøyser. Fem til åtte meter i diameter, spredt utover 3,5 dekar. Godt skjult under torv og gress.
– Det er et hyggelig, lite gravfelt. Godt samlet og bevart, uten spor etter plyndring, sier Fønstelien.

Viktig gravplass

Funnet er oppsiktsvekkende, fordi de fleste gravfelt i Akershus for lengst er oppdaget.
– Vi kan si ca. når menneskene ble begravd og at feltet har vært en viktig gravplass. For 2000 år siden var landskapet helt annerledes. Hvis vi tenker oss at skogen er borte, kan vi fra gravfeltet på Jegstad, som ligger høyt i terrenget, se 10 – 12 andre gravfelt. Det ligger også ved et urgammelt veifar. Signaleffekten var å vise seg frem.

Nytt kapittel

For fylkesordføreren er gravfeltet en morsom oppdagelse. Jegstad gård er en besøksgård, og gravrøysene kan bli en ekstra attraksjon.
– Det er spennende. Og feltet ligger godt plassert, sier Nils Aage Jegstad.
Både han og kona Dagny er opptatt av historie. Gården har eget museum og de har skriftlige kilder på gårdens eksistens tilbake til 1300-tallet. Nå kan et nytt kapitel skrives i Jegstad gårds historie.

I 4000 år

– Området har helt sikkert vært dyrket i 4.000 år. Det er ikke å ta for hardt i å si at det har bodd folk på gården like lenge, sier Fønstelien.
Gravrøysene er fra eldre jernalder. Det vil si at de som ligger der, levde en gang mellom 300 f.Kr og 500 e.Kr.
På den tiden bor folk i langhus på 20 – 30 meter, sammen med husdyrene. De driver jordbruk, kan fremstille jern og har kontakt med kontinentet.

Gravritualer

Kremasjon er mest vanlig, når de døde skal begraves. Brente ben legges i keramikkrukker, kar av bark eller importerte bronsekar. Levningene settes ned i haugen, mellom steiner eller under flat mark.
Gravrøysene bygges med ett til tre lag stein i mange former. Den vanligste formen er rund, som på Jegstad.

Ikke plyndret

Gravene på Jegstad har ingen spor etter plyndring. Arkeologer kan se om og når gravrøyser er plyndret.
– Ofte var det barnebarna til de døde som hentet ut ting de døde var gravlagt med, sier Fønstelien.
I gravene kunne det ligge kniv, sverd, spinnehjul, glassperler eller andre bruksting.
Under kristningen av Norge ble mange levninger tatt ut av røyser og hauger og begravd på nytt i vigslet jord.
Den tredje perioden med gravplyndring var midt på 1800-tallet. Da åpnet fagfolk og bønder graver på løpende bånd, nærmest som en fritidssyssel.

Folketro

Mange steder har gravrøyser hatt vern i folketro og respekt for haugfolk og nissen. Kanskje har det skjedd på Jegstad.
Generasjonen før Nils Aage og Dagny ville ikke ha noe snakk om nissen. Det betydde ikke at de ikke trodde på ham.
– Nissen forsvant fra Jegstad i 1918. Da kom strømmen, sier Nils Aage.

Skal skiltes

Gravfeltet på Jegstad blir liggende uutgravd, registrert som automatisk fredet kulturminne. Informasjonsskilt skal fortelle hva som ligger under torva.
– Gravtypen er så vanlig, at vi vet hva som ligger der og hvordan det ser ut. Vi ønsker å bevare gravfeltet som det er. Historien er mer spennende når gravene ikke er gravd ut, sier Kjartan Fønstelien.

Artikkeltags