Nå er det klart: det skal bygges en ny skole i Ski Vest, med åtte paralleller. Kommunestyret har bedt om navneforslag, og i Follo Sosialistisk Ungdom har vi ett klart ønske. Skolen må oppkalles etter en sterk Ski-kvinne.

Språk er makt, og lokalt språk sier ofte mye om lokal kultur. Dette gjelder ikke minst det språket som vedtas av en myndighet, og som det dermed blir bestemt at befolkningen skal bruke. Eksempler på dette er gatenavn og navn på skoler. Det vi kaller skolene og gatene våre viser ofte hva som er viktig for oss som lokalsamfunn. Og når de navngis etter kjente personer, er det fordi lokalsamfunnet vil vise at vi setter så mye pris på dem, at vi vil foreviggjøre deres navn. Det ligger altså mye makt i hvem man oppkaller en gate eller en skole etter.

Som med mye annet i det patriarkalske samfunnet, er det gjerne menn som sitter igjen med mye av makten og plassen. Dette gjelder også når man skal navngi skoler og gater. I kommunen vår har vi velkjente Jan Baalsruds plass i hjertet av Kolbotn, og ikke minst Roald Amundsen Videregående skole. Oppkalt etter kvinner har vi et par veier, slik som den ganske nylig navngitte Klara Solheims vei, en sidegate i Ski. Språkviter Helene Uri har påpekt at det ofte er slike veier man foreeviggjør kvinner med. Kvinner får små, lite trafikkerte sidegater, blindveier og avstikkere. Menn får store offentlige institusjoner, hovedgater og sentrumsnære torg og plasser. Ski er intet unntak.

Denne tendensen vi ser over det ganske land – at menn gjennomgående får mer plass i bybildet, kommer ikke av at historien mangler sterke og dyktige kvinner, men stammer fra patriarkalske strukturer. I historietimene glemmes ofte kvinnene, de domineres heller av hvite, privilegerte menn. Derfor er det viktig at kommunen nå gjør sitt bidrag for å skape vitenhet om lokale, viktige historiske kvinner.

Et eksempel på en slik kvinne er Gunhild Ziener. Hun var blant annet Arbeiderpartiets Kvindeforbunds aller første «formann» fra 1901 til 1904, og regnes som en pionér innen norsk arbeider- og kvinnebevegelse. I tillegg var hun også fra Ski. Likevel vet dessverre de færreste av oss som er fra Ski om Gunhild Ziener. Det er synd, og det bør det gjøres noe med!

Derfor mener jeg at den nye skolen på Finstad bør kalles «Gunhild Ziener skole». Å oppkalle den nye skolen etter Ziener vil for det første hedre hennes liv og virke, ikke bare med en liten blindvei, men med en stor, flott skole. I tillegg vil det fortelle alle jentene som kommer til å gå på skolen, at det, til tross for at det ikke læres om i historietimen, er sterke kvinner som har kjempet frem den likestillingen vi i dag nyter godt av.

Og ja, Ziener kan være et litt vanskelig navn å skrive og uttale, men Roald Amundsen videregående skole flyter ikke akkurat silkemykt av tungen. Derfor tyr de fleste av oss unge til forkortelsen «RA». I fremtiden hører man kanskje forkortelsen «GZ», som rent subjektivt er mye kulere enn førstnevnte. Dessuten ligger det mye læringspotensial i å måtte lære å stave Gunhild Ziener, og da har lærerne endelig et eksempel på et norsk ord som starter på «Z» når førsteklassingen skal lære alfabetet.

For meg er det et poeng at det nettopp er Gunhild Ziener skolen skal oppkalles etter, ettersom arbeider- og kvinnebevegelsen ofte glemmes i norske klasserom. Likevel er hovedpoenget at skolen bør kalles opp etter en kvinne fra Ski, om det så skulle være Klara Solheim, eller høyrepolitikeren Ingvill Raaum. Samtidig er det jo slik at mens Klara Solheim og Ingvill Raaum er foreviget gjennom gatenavn, har Gunhild Ziener ingenting oppkalt etter seg i hennes hjemby.

Og nettopp derfor ønsker jeg meg en Gunhild Ziener skole i Ski!

Anon Yu Henriksen, Leder, Follo Sosialistisk Ungdom, Finstad, Ski