Gå til sidens hovedinnhold

Vi kan takke brukseieren på Stubljan for at vi har høyrekjøring i Norge

Det er mer enn 200 år siden høyrekjøringen ble innført i Norge. Og det var herren til Ingiergodset, Lars Ingier, som innførte det gjennom en plakat han utstedte i 1807.

FOLLO: «At alle og enhver paa de alfare Veie bør være forpligtet, saavel Sommer som Vinter, med og uden Læs at holde til høire Side» sto det på plakaten. Denne bestemmelsen ble tatt inn i veilovene av 1824 og 1851. Og dermed var det klart at vi for fremtiden skulle holde til høyre både med hest og kjerre og senere motordrevne kjøretøyer.

Hvem var så Lars Ingier, som har satt så tydelige spor etter seg, ikke bare i Oppegård, men som kunne pålegge veifarende å holde til høyre. Han var brukseier på Stubljan ved Hvervenbukta, en herregård han giftet seg til i 1792 og overtok noen år senere sammen med sin kone, Maren Gjertrud Juel.

Generalveimester

Lars Ingier var også major, men forlot den militære løpebane til fordel for veibygging etter at han ble generalveimester i Akershus stift, som omfattet det meste av Østlandet. Da embetet ble delt i 1793, fortsatte han som generalveimester i den søndre delen, som omfattet Akershus, Hedmarken og Østfold (Store Norske Leksikon).

Han var involvert i utbyggingen av mange veiprosjekter og det var som generalveimester han utstedte plakaten med påbud om høyrekjøring (Store Norske Leksikon).

Trelasthandler

Som brukseier og trelasthandler satte han tydelig spor etter seg i daværende Oppegård med flere sager i Gjersjøelva og fikk også bygget en liten «landsby» for sagbruksarbeiderne rett sør for dagens bro over til Ingierstrand.

I Follominne 2021 har Finn Erhard Johannessen spesielt tatt for seg Lars Ingier som trelasthandler, selv om han aldri ble noen stor trelasthandler. Johannessen gir interessante glimt inn i virksomheten i en tid med Napoleonskrigene som raste ute i Europa og stor etterspørsel etter norske varer.

Unikt oppslagsverk

Årets utgave av Follominne er den 59. i rekken i regi av Follo Historielag. Samlet er utgavene av Follominne et unikt oppslagsverk om historien og utviklingen i Follo-kommunene, og menneskene som har bodd her.

Alle de seks kommunene i Follo er representert med artikler i årets Follominne. Artiklene forteller om Froen gård, som er bragt tilbake til fordums prakt, restaureringsarbeider på Stubljan, husmannsfolk i Kråkstad, Gottfrid på Strevoppbråtan i Ski. Emballasjemuseet Hallanderiet i Son, popgruppen Lunicks fra Kjenn i Vestby, sanitetskvinnene i Oppegård og Ski, historien om Det Norske Møbelsenter i Vestby, kunstnerliv på Blylaget ved Bunnefjorden og mye mer.

Stor skrivelyst

- Hvordan er det med stofftilfanget etter at Follominne har holdt det gående så lenge?

- Redaksjonen opplever at det er stor interesse for å levere artikler til Follominne. Tilgangen er så stor og variert at det er opprettet venteliste for kommende numre av Follominne, sier Siri Rutledal Iversen, som går på sin tredje redaktørperiode med jubileumsutgaven neste år.

Redaksjonskomiteen har forøvrig bestått av Bjørg Andersen, Marit kristin Karlsen, Inger-Johanne Marheim og Jørn Svendsen. Til sammen har et tredvetalls forfattere bidratt med artikler til Follominne 2021.

Kommentarer til denne saken