Det er viktigere enn noen gang å dyrke mat i Norge. En løpende norsk matproduksjon er den beste beredskap vi kan ha. Bonden er opptatt av å forvalte jorda i et evighetsperspektiv. Derfor er vi opptatt av å bruke jorda vår uten å forbruke den. Ny kunnskap og ny teknologi er hjelpemidler for oss i den livsoppgaven.

Bønder som driver nær vassdrag og vann har svært strenge krav til når de kan pløye, hvilke arealer de kan pløye og hvordan de ellers kan bearbeide jorda si. Dette for å hindre avrenning til vann og vassdrag. Siden tidlig 2000-tall har Ås-bonden med arealer som har avrenning til Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) hatt svært strenge miljøkrav. Det er tilsvarende krav for arealer som har avrenning til Morsa, Glomma, Vannsjø og Leira.

Når Jian Liu skriver i Ås Avis lørdag 12. november at bøndene forurenser Årungen ved å pløye i høstregnet, må vi derfor korrigere: Det er svært lenge siden det var vanlig å pløye på høsten i Årungens nedslagsfelt. Ny kunnskap gjør at bonden nesten ikke pløyer arealene om høsten lenger, selv om det for noen gir lavere avling og større utfordringer med ugress. Det kommer nytt utstyr som bidrar til å drive matproduksjon med mindre jordbearbeiding, og det applauderer vi – og tar i bruk så snart vi har råd. Du har kanskje ikke hørt om Karbon Agro? Det innebærer at flere og flere jorder står grønne hele høsten og vinteren nå. Der er det sådd høstkorn, eller fangvekster. Fangvekster er ettårige vekster som er etablert nettopp for å hindre overflateavrenning, erosjon og næringsavrenning. Dettebidrar til økt karbonbinding og økt organisk innhold i jorda, som i sin tur gjør at vi bruker mindre kunstgjødsel, og fårmindre forurensende avrenning.

Er det noen som er bevisst på å bevare jordsmonn og miljø, og skjønner fotosyntesens betydning for klima og miljø, så det vi som er bønder. Uten et sunt klima og godt jordsmonn blir det dårlige avlinger og dårlig lønnsomhet. Bonden er økonomisk bevisst og bruker ikke dyre innsatsfaktorer som gjødsel og plantevern unødvendig. Samtidig forstår vi at all matproduksjon gir en påvirkning på miljøet og noen ganger av mer uønsket art enn andre ganger.

Årungen ligger i marin leire og vil uansett ikke bli like klart som et fjellvann selv om vi slutter helt med matproduksjon. Utfordringene med forurensning av Oslofjorden og Årungen,er det vi som samfunn som står ansvarlig for. Landbruket er med og tar sin del av det ansvaret. Til våren, som tidligere år,kommer bonden til å være nøysom med gjødsla si, sjekke værmelding, bruke n-sensor, gjødsle mindre og flere ganger og ikke minst finne riktig tid for gjødsling for at ikke den kostbare gjødsla skal gå til spille.

Det forskermiljøet på Ås kan bidra med er å sikre et landsdekkende tallmateriale som kan dokumentere effekten av landbrukets utslipp over hele landet, slik at vi som driver med matproduksjon kan gjør de tiltakene som bedrer miljøet - iÅrungen og Oslofjorden, og resten av landet.

Fra 2023 får Follo-bonden ytterligere miljøkrav lagt på driften - nettopp for å bidra til å redde Oslofjorden. Dem følger vi opp fordi vi forstår bedre enn noen hvor viktige de er.

Torbjørg Kylland, nestleder i Akershus Bondelag og Morten Gultvedt, leder i Ås Landbrukslag