Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Vebjørn (19) er lærling som banemontør: – Jeg ville ha en utfordring

For ett år siden visste Vebjørn Solberg Lilleng (19) knapt hva Jernbaneverket var. Nå har han fått lærlingplass og en hverdag hvor alt går på skinner.

Det er en tidlig januarmorgen i Spydeberg, og Vebjørn Solberg Lilleng har skrapt frontruta. Nå er han på vei mot Jernbaneverkets lokaler midt i Ski sentrum for å starte jobbdagen. 

Han skrur opp lyden på radioen når morgennyhetene melder om en signalfeil mellom Oslo og Ski.

– Alt vi lærer er relevant, det er ikke som på vanlig skole hvor du må ha norsk og sånt i tillegg.

Vebjørn Solberg Lilleng (19), banemontørlærling

– Nå har jeg noe spennende å drive med i dag, smiler Vebjørn.

I våres brukte Vebjørn mesteparten av tiden sin på byggfag på Mysen videregående. Så fikk klassen høre et foredrag om mulighetene og livet i Jernbaneverket.

 Jeg visste nesten ingenting om Jernbaneverket, men det de fortalte oss hørtes interessant ut. Da tenkte jeg at her kunne jeg prøve noe nytt, så jeg søkte om å bli lærling, forteller 19-åringen.

Som læring deltok han i høst på kurs i regi av Norsk Jernbaneskole i Oslo, for så å dra tilbake og teste det ut i praksis.

– Alt vi lærer er relevant, fordi det er de tingene vi treffer på i praksis. Det er ikke som på vanlig skole, du slipper den biten med norsk og matte i tillegg, forteller han.

I ARBEID: – Jeg kunne aldri tenkt meg å jobbe på kontor, det er ikke noe for meg, forteller Vebjørn (19).

Lyst til å ta en lærlingutdannelse?

* En fagutdannelse tar 4-4,5 år etter fullført grunnskole, avhengig av fag. I løpet av den tiden har man fått en utdannelse, kjenner arbeidslivets regler og kjenner en bransje.

* Videre kan du fortsette i jobben som fagarbeider og utvikle deg innen faget eller du kan velge å ta annen utdannelse i tillegg. Det er for eksempel lagt godt til rette for ingeniørutdannelse med y-veien. Med fagbrev har du allerede en utdannelse og alle muligheter foran deg.

* I 2014 fikk bransjen fikk 82 nye fagarbeidere gjennom samarbeidet i OKJ. 42 prosent av lærlingene som besto fikk beste karakter til fagprøven.

* De største fagene i jernbanen er banemontør fra bygg og anlegg. Fra elektro rekrutteres signalmontører og energimontører. I tillegg er det et mindre antall lærlinger i elektrikerfaget, togelektrikerfaget og industrimontørfaget.

(Kilde: OKJ.no)

Drømmer om spesialisering

– Dagene går fort, for det skjer så mye og det er spennende. Det blir liksom ikke så mye tid til å tenke på andre ting, du kan si at vi havner litt i bobla, forteller Vebjørn.

Vebjørn har to år igjen før han får fagbrevet som banemontør.

 Når jeg får fagbrevet her har jeg så mange muligheter. Jeg har aldri bekymret meg for å ikke få jobb etterpå, forteller Solberg Lillengen som er fristet av mulighetene Jernbaneverket gir for spesialisering.

– Jeg synes det er kult med sveising, så jeg kunne tenkt meg å ta kurs i det, og kanskje også lokførerkurs.

Selv har han bidratt til å rekruttere flere lærlinger til Jernbaneverket.

– En kamerat av meg som går byggfag ble frista til å legge inn søknad etter at jeg fortalte om hvordan det er å ha lærlingplass. Så nå er vi spent på om han kommer inn han også, gliser Vebjørn.

Banemontøren var en truet rase

Før 2007 var lærlingsituasjonen en helt annen. Det var lite fokus på rekruttering til banemontørfaget, og utsiktene så tråkke ut.

- Hadde vi ikke startet denne denne rekrutteringen i 2007, hadde vi ikke hatt banemontører igjen til å bygge og drive jernbane i 2020.

Det sier Harald Eide Galtung, daglig leder for Opplæringskontoret for jernbanesektoren. I dag er hverdagen en helt annen, med to hundre lærekontrakter i løpet av året mot et trettitalls i 2006.

- Vi ønsker at alle som starter hos oss, skal komme ut med et fagbrev. De klarer de aller fleste, og mange kommer ut med beste karakter, slår Galtung oppløftende fast.

Han er sikker på hvilke egenskaper en banemontør bør besitte.

- Det er viktig for oss å få inn lærlinger som synes det er spennende å jobbe i jernbanen. Det handler om å være interessert i faget og å engasjere seg i arbeidsmiljøet. De som ønsker det, får det til.

Læreplasser i Jernbaneverket, Sporveien og entreprenørene i jernbanesektoren finner du på banefag.no. Søknadsfrist for de fleste stillingene er 3. mars.  

– Hadde vi ikke startet denne rekrutteringen i 2007, hadde vi ikke hatt banemontører igjen til å bygge og drive jernbane i 2020.

Harald Eide Galtung, daglig leder, Opplæringskontoret for jernbanesektoren

FORFRISKENDE: Hver dag får jeg en god dose frisk luft, så jeg har aldri dårlig samvittighet for det, forteller den aspirerende banemontøren.
Jernbaneverket ble opprettet i 1996 da det daværende NSB ble delt i et trafikkselskap (NSB BA) og en infrastrukturetat (Jernbaneverket). Jernbaneverket tilbyr togselskapene i Norge et sikkert og effektivt trafikksystem. Vi planlegger, bygger ut og vedlikeholder jernbanenettet, inkludert stasjoner og godsterminaler samt har ansvaret for den daglige styringen av togtrafikken. Med 70 millioner årlige personreiser på jernbanenettet og frakt av betydelige godsmengder over lengre distanser, bidrar jernbanen til å løse transportutfordringer på en effektiv og miljøvennlig måte. Jernbaneverket har over 4 000 høyt kvalifiserte medarbeidere innenfor en rekke fagområder som telekommunikasjon, elektro- og byggfag, samfunnsplanlegging, ruteplanlegging og trafikkstyring. Jernbaneverket er en statsetat underlagt Samferdselsdepartementet. Følg oss på Facebook eller nettsiden vår.    
Redaksjonen i Østlandets Blad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet