Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Ikke bind deg!

Annonse fra Riks-TV

Har du irritert deg over at du ikke kan velge den leverandøren du vil på bredbånd og TV? Du er i så fall ikke alene: Pål Listuen er en av mange som fratas denne valgmuligheten.

OPPGITT: Fortsatt er det ingen mulighet for Pål Listuen til å skille TV og bredbånd. Foto: Privat

Twitterkontoen Kolbotn i dag forteller om en stadig mer aggressiv pågang fra kabel-TV-operatører som har hast med å «tvinge» på kunder både bredbånd og TV. Dette har beboerne på Kolbotn reagert sterkt på.

«Beboere på Trollåsen risikerer å miste TV-tilbudet dersom de ikke godtar kollektivtilbudet om TV og internett».

«[Kabel-TV-operatøren] fortsetter pushingen for å få boligsameier til å inngå kollektivavtaler om kabel-TV og bredbånd».

Dette er to av meldingene som kommer fram av twitterkontoen, som tydelig formidler Follo-befolkningens frustrasjon. Pål Listuen har kjent problematikken på nært hold, og sto tidligere i år fram på forbrukernettstedet dinside.no med sin historie. Han er sjokkert over at det ikke er mulig kun å velge bredbånd i 2016.

- Dette er misbruk av markedsmakt og setter kunden i en vanskelig situasjon i forhold til valgfrihet. Fortsatt blir jeg ikke kvitt TV-abonnementet mitt, forteller han oppgitt.

Lovet å rydde opp

Kabel-TV-operatøren lovet ham at de skulle rydde opp i situasjonen i 2016, noe som ikke kommer til å skje likevel, ifølge Listuen.

- Internett bør være hovedleveranse. Det er mange som meg som sliter med det samme og ønsker å skille TV og bredbånd, forklarer Listuen, som mener man bør ha valgfrihet til å velge TV-leverandør dersom man ønsker dette.

Det er mange som meg som sliter med det samme og ønsker å skille TV og bredbånd.

Pål Listuen

Forbrukerombudet er på sin side varslet i disse sakene – og har uttalt følgende:

– I dag trenger alle nettilgang, men for mange er ikke TV lenger et nødvendig gode. Det er urimelig at forbrukeren ikke kan velge bort ekstrakostnaden for TV-signal, sa forbrukerombud Gry Nergård til dinside.no i fjor høst.

- Folk skal kunne velge

For TV-distributøren RiksTV er dette heller ikke nytt. RiksTV har i flere år fått henvendelser fra kunder som ikke får mulighet til å velge kun bredbånd dersom de ønsker dette – da spesielt kunder som har RiksTV på hytta eller i fritidsboligen sin, som ønsker å også ha dette hjemme istedenfor TV-tilbudet fra kabeloperatøren og dermed spare penger.

- Vi ser også på dette som veldig urimelig, og når myndighetene nå tar til orde for å endre praksisen mener vi det er positivt for forbrukeren. Det er lovet at denne tvangen skal opphøre i 2016 – altså i inneværende år. Vi skal følge opp og se til at dette overholdes, sier administrerende direktør i RiksTV Christian Birkeland.

- Hva vil du si til folk som opplever dette?

- Meld ifra til forbrukermyndighetene. De har lovet at dette skal opphøre. Og vent med å takke ja til et slikt tilbud dersom dere har mulighet til det. Det skal ikke være slik at man må binde seg til begge deler, avslutter Birkeland.

Redaksjonen i Østlandets Blad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet