Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Arild fikk en bråstopp i livet: – Jeg levde i tidsklemma

Annonse fra Blindeforbundet

Arild Hagen (54) skulle smøre matpakke til sønnen. Dager senere våkner han på Ahus, med flere alvorlige diagnoser og uten syn.

NÅ BANKES DET PÅ DØRER I FOLLO:

PÅ BESØK: Fire av Blindeforbundets ansatte i aksjon i Follo.

Blindeforbundet går i disse dager fra dør til dør i Follo, og håper å finne mennesker som kan hjelpe økonomisk. Her kan du lese hvordan du kan støtte. Samtidig ønsker Blindeforbundet å komme i kontakt med mennesker som selv har synsproblemer, og som kan ha glede av hjelpen organisasjonen kan gi.

Det er september 2012 i familien Hagens hus på Langhus. Arild har stått opp og skal lage matpakke til sønnen. 

Den siste tiden har livet vært stressende. Hverdagen med pendling til jobb, høyt arbeidspress og lite fleksibilitet har tært på energien. Han er også med som trener på sønnens fotballag etter jobb, og når kvelden kommer sovner han støtt og stadig på sofaen.

– Jeg hadde et godt familieliv, men levde i tidsklemma, rett og slett, forteller Arild.

Når han våkner denne september-morgenen føler han seg helt elendig.

– Jeg måtte sette meg ned i sofaen og jeg vurderte å ringe en nabo for å få sønnen min på skolen, for jeg tenkte ikke det var noe alvorlig.

Arild går omsider inn på kjøkkenet hvor han faller om. Han har blodpropp i lungen og får hjertestans. Sønnen finner ham og får ringt ambulansen. Innen han kommer på sykehuset har Arild fått tre hjerneslag.

GIR TILBAKE: Arild fikk hjelp av Blindeforbundet da han trengte det som mest. Nå vier han store deler av tiden sin til å engasjere seg i Blindeforbundet og deres medlemmer.

Våkner uten syn

– Det første jeg la merke til da jeg våknet på sykehuset var at jeg ikke kunne se noen ting. Jeg hadde en alvorlig diagnose; lungeemboli og hjerneslag. Så det jeg tenkte mest på, var om det ville komme flere slag. Har jeg overlevd eller kan jeg dø?

I Norge rammes 15.000 av hjerneslag årlig. 60% av disse opplever å få synsforstyrrelser.

For hver dag som går gjør Arild små fremskritt. Synet har gradvis blitt bedre, men er fortsatt langt fra normalen. Etter en periode med rehabilitering av kroppen, melder han seg inn i Blindeforbundet.

– Å melde seg inn i Blindeforbundet var en terskel å komme over, for jeg var jo ikke blind. Men jeg så så dårlig at jeg trengte tips, råd og hjelpemidler, forteller Arild som i dag mangler sidesynet.

Å melde seg inn i Blindeforbundet var en terskel å komme over, for jeg var jo ikke blind. Men jeg så så dårlig at jeg trengte tips, råd og hjelpemidler.

Arild Hagen (54), slagrammet medlem i Blindeforbundet

BRENNENDE HJERTE FOR BLINDEFORBUNDET: Arild Hagen har fått sterkt begrenset sidesyn som følge av slaget han fikk i 2012. I lokallaget møter han andre med synsforstyrrelser og blinde.

Starten på resten av livet

Når en person melder seg inn i Blindeforbundet, får man tilbud om hjemmebesøk. Akkurat dette besøket betød starten på resten av livet for Arild.

– Det har bidratt til at livet mitt har gått videre igjen, i stedet for å tenke alle de negative tankene. Blindeforbundet har hjulpet meg voldsomt, sier han kontant.

Gjennom medlemskapet fikk han også tilbud om kurs ved Hurdal syn- og mestringssenter, som drives av Blindeforbundet. Der fikk han gå introduksjonskurs, men også påbyggingskurs som er mer spesialisert mot ting man ønsker å drive med, alt fra matlaging til pc- og mobilbruk og fysisk aktivitet.

– Å støtte Blindeforbundet er viktig fordi store deler av virksomheten deres er finansiert med innsamlede midler. Den seksjonen som bruker mest er serviceseksjonen av Blindeforbundet, som blant annet sørger for rehabilitering til folk som får synshemming, forteller han.

– Dette kan skje hvem som helst

I dag har han trappet opp engasjementet og blitt lokallagsleder i Blindeforbundet i Follo og styremedlem i fylkeslaget i Akershus. I tillegg har han selv blitt rehabiliteringskontakt.

– Jeg visste fint lite om Blindeforbundet før, jeg forbandt det med Arne Husveg (tidl. leder i Blindeforbundet) og førerhundene. I dag assosierer jeg mye mer med det. Blindeforbundet hjelper folk og det er en sosial arena som er viktig for oss som ser dårlig. Ikke minst jobber Blindeforbundet mye interessepolitisk og helsepolitisk, påpeker han.

Han tror det er viktig at folk som opplever det samme som ham tør å ta steget og ta kontakt med Blindeforbundet.

– Synstap kan skje hvem som helst og når som helst. Det gjorde jo det med meg. Fra å ha et vanlig liv skjer det så brått og uventet. Etter alt jeg har vært gjennom må jeg si at jeg har et veldig rikt liv i dag, og det er først og fremst på grunn av Blindeforbundet.

KJÆRT: Arild elsker å stå på scenen og opptre, og allsangen sitter løst hos Blindeforbundets lokallag. Lokallaget med Arild i spissen møtes månedlig til sosial samvær.
Redaksjonen i Østlandets Blad har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet