Ved en utbygging vil dette store, relativt flate området være tapt som potensiell jordbruksmark, dersom det skulle være behov for matjorda en gang fremtiden. Slik prioritering er selvsagt politikernes oppgave, men i tilfelle Vollskogen ligger en svært mangelfull saksutredning til grunn for første gangs regulering i to hovedutvalg kommende uke.

Ås Landbrukslag har gjentatte ganger (sist 25.2.2021) anmodet kommunen om å få gjennomført en grundig vurdering/konsekvensanalyse med sikte på å få klarlagt graden av dyrkbarhet. Dette synes ikke å ha vært av interesse for Ås kommune. Vollskogen er omgitt av dyrka mark på tre kanter, det meste er forholdsvis flatt, og det består sannsynligvis av mye marin leire. I Ås snakker man ofte fagert om å utvikle samarbeidet mellom kommunen, universitetet og de institusjonene som befinner seg i Ås. Men å bruke NIBIO, som er faginstansen fremfor noen i Norge, til en konsekvensvurdering av Vollskogen som potensial for fremtidig dyrket mark, har altså ikke vært interessant. Vi tillater oss også å minne om Jordloven § 9: Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i fremtida. Det er jo også naturlig å nevne gjeldende kommuneplan, arealdelen s. 12: Det er et nasjonalt og kommunalt mål å redusere tapet av dyrket og dyrkbar jord. Dyrkbar jord er en fremtidig ressurs og skal derfor vurderes som like verdifull som dyrket jord.

Vi viser også til uttalelse i Østlandets Blad 8. januar 2021 av tidligere forsker ved NLH, nå prof. emeritus ved Geo. UIO, Johan Petter Nystuen, som sier: Den marine leira på Østlandet er en førsteklasses jordbruksressurs og burde være forbeholdt landbruk og matproduksjon. Stikk i strid med en slik anbefaling blir politikerne i Ås presentert en innstilling om å bruke den marine leira til å bygge hus på. Dersom noen skulle falle for fristelsen å foreslå å flytte matjorda, så kan man jo begynne å regne på antall lastebillass dette ville omfatte, og i tillegg, hvor man skulle flytte den.