Også for Østfoldbanen må en regne med et dyrere og dårligere tilbud dersom den settes ut på anbud

Av
DEL

MeningerBane NOR har planer omat driften av Østfoldbanen konkurranseutsettes før 2027. Bruk av anbud/privatisering, er basert på at foretak med profitt for eier er bedre enn forvaltning til beste for andre. T-banen i London ble privatisert, men det gikk så dårlig at det konservative partiet førte T-banen tilbake til offentlig drift.

Sørlandsbanen er satt ut på anbud til engelske Go-Ahead uten at erfaringer med Go-Ahead i England ble sjekket. Ved første gangs utlysning vinner som regel laveste pris. En pris som kan gi tap selv om konkurrenten har skjerpet seg. Når konkurrenter har falt fra ved etterfølgende utlysninger, er det fristende å få mer ved å ta høyere pris og redusere utgifter.

Anbud tar ressurser og tid, både hos offentlig forvaltning og hos de som søker om å gjøre jobben. Slik kostnader blir det ikke når det offentlige gjøre jobben selv eller kjøper den uten anbud. Det offentlig er tjent med å informere, i motsetning til konkurrenter som kan tape om de gjør det. Konkurranse er det motsatte av samarbeid. Når det offentlige drifter, utvikles kompetanse på drift, til nytte for alle.

NSB deles opp og settes ut på anbud stykkevis og delt, fordi ingen private kan drifte hele NSB. Tidligere ble jernbanedrift i Norge samordnet av NSB og et kontor med 4-6 personer i Samferdselsdepartement. Med innføring av anbud ble antall i departementet doblet, og i tillegg behov for et nytt direktorat.  Ytterligere unødvendig og kostbar administrasjon ved at resten av NSB deles opp i 7 statlig eide foretak og selskap, drevet som private etter «seg selv nok» prinsippet. Det gir problemer med hvem som har ansvar for hva. Oppsplitting krever ekstra ressurser og tid til samordning.

Private selskap er enda vanskelig å samordne da konkurranse gjør at de ikke kan gi fra seg sentral informasjon. Tidligere var NSB felleseie som ble styrt av folkevalgte. Ved privatisering blir det penge- og elitestyring på bekostning av folkestyre. Ledere får høy lønn når de selv fastsetter den, mens de uten makt sakker akterut i lønn og pensjon. Noe må det spares på. Derfor er det i ledelsens interesse å svekke fagforeninger.  Medbestemmelse og dermed motivering svekkes.  Det vil si dårligere utnyttelse og mindre oppbygging av virksomhetens egen kompetanse. Det kan føre til innleie av dyre konsulenter, som må få kunnskaper som ansatte allerede har. Det krever ekstra tid og ressurser.

Dyrere og dårligere medØstfoldbanen på anbud, slik som i England. Der ble 5 prosent av en million togturer til Go-Ahead selskapet CTR, innstilt mellom april 2017 og mars 2018. Go-Ahead hadde en fortjeneste på 1,6 milliarder kroner, en økning på 6,5 % fra året før. Det krevde bl.a. at konduktører ble fjernet og billettpriser økt. Etter 20 år med privat drift, er bare 15 prosent av britene imot at drift av bane tilbakeføres til staten. Også for Østfoldbanen må en regne med et dyrere og dårligere tilbud dersom den settes ut på anbud.  Men det er håp om at det ikke skjer, dersom vi krever informasjon om tilbyderes tidligere ytelser og anslag for alle kostander for samfunnet ved anbud, oppsplitting og mangel på samordning.

Trygve Roll-Hansen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags